Passer du på føttene dine?

Som diabetiker er det ekstra viktig å passe på føttene sine. Problemer som fotsår og dårlig blodsirkulasjon oppstår lett, og det kan i verste fall føre til amputasjon. Hva bør du være oppmerksom på og hva kan du gjøre for å holde føttene friske?

Mange som lider av diabetes får etter hvert problemer med nedsatt følelse i føttene og dårlig blodsirkulasjon. Dette kan igjen føre til sår som er vanskelige å lege. Risikoen øker betydelig for de som har hatt diabetes i ti år eller lengre. Det er derfor viktig med jevnlig kontroll av føttene for å oppdage eventuelle problemer i tide.

Minst 85 prosent av diabetesrelaterte amputasjoner i Sverige har utgangspunkt i et fotsår. Forskere ved Karolinska Institutet har konstatert at høyt blodsukker hemmer den såkalte transkripsjonsfaktoren HIF-1. Dette gir dårligere cellemobilitet og evne til å utvikle nye blodårer, noe som igjen svekker evnen til å lege sår.

Om du har diabetes, må du alltid være oppmerksom på:

• Liktorner og hard hud
• Tørr og sprukken hud
• Misdannelser på føttene
• Betennelser
• Hudforandringer
• Redusert følelse i føttene

Fotpleie er svært viktig for diabetikere for å unngå problemer. Små sår kan fort gi store problem om de ikke behandles med en gang. Tenk også nøye på hva du har på føttene; gode sko og strømper uten sømmer som gnager på innsiden er en god begynnelse. Vit hvordan diabetes påvirker føttene dine, hva nevropati er og hva du kan gjøre for å holde føttene friske.

Komplikasjoner i føttene i sammenheng med diabetes forårsakes av høyt blodsukkernivå over tid. Det finnes  i hovedsak to typer komplikasjoner. Den første er iskemi og inntreffer når små blodårer i føttene blir delvis blokkerte og gir redusert blodtilførsel til føttene. Den andre er nevropati og oppstår hos personer med diabetes type 1 og 2.

Hva er nevropati?

Diabetesneuropati er den vanligste årsaken til tapt følsomhet i føttene. Nerveskadene skyldes at nervefibrene eller margkjeden som omgir dem eroderer. Dette kan være et resultat av høye blodsukkerverdier som forstyrrer nervestrukturen og –funksjonen eller en svekket blodtilførsel fra de små blodårene som forsyner nervene i føttene. 

Nevropati kan påvirke alle nervene i kroppen, men føttene rammes gjerne først fordi nervene som går til føttene er så lange. Regulering av blodsukkeret er avgjørende for hvor raskt nevropatien skrider frem, men også andre faktorer er viktige, som for eksempel hvor lenge man har hatt diabetes, alder, røyking, høyt blodtrykk og høyt kolesterol.

Sensorisk diabetesnevropati

Dette er den mest vanlige typen nevropati og rammer de sensoriske nervene som sender signaler fra hud, ben og muskler til hjernen. Vanligvis skjer forandringen samtidig i begge føttene, og begynner gjerne med redusert følelse i tærne for deretter å ramme fot og ben og av og til også fingre og hender.

Symptomene omfatter alt fra prikking i huden til en følelse av å gå på bomull, til alvorligere symptom som kribling, iling, maurkryping, varme eller en følelse av å få støt. Det er vanlig at symptomene forverres om natten.

Sensorisk nevropati kan påvirke balansen, men det største problemet er likevel at den som rammes ikke merker skader på føttene eller smerter i forbindelse med slike skader. Det betyr at du kan tråkke på en spiss gjenstand eller brenne deg, uten at foten kjenner smerten og gjør deg oppmerksom på at du har skadet deg. Nedsatt følelse i foten kan dermed føre til ytterligere skade, slik at du ender opp med fotsår.

Autonom nevropati

Autonom nevropati påvirker nervene som regulerer ufrivillig aktivitet i kroppen. Skadde nerver kan føre til økt blodtilførsel til foten. Dette gjør foten mindre svett og fuktig. Huden blir varm, men også tørr. Veldig tørr hud kan gi dype sprekker i huden, spesielt rundt hælene, noe som igjen kan føre til fotsår.

Motorisk nevropati

Små muskler i foten kan miste sin styrke og størrelse når nervefunksjonen blir borte. Det kan føre til at tærne krøller seg eller at fotbuen blir høyere. I og med at formen på foten endres, øker trykket på benene under foten, noe som igjen kan gi hard hud eller trykk- og sårskader. Motorisk nevropati gir gjerne problemer med balanse og stabilitet når man går, og kan virke svært hemmende.

Iskemi og mikroangiopati

Iskemi (lokal blodmangel) skyldes at åreforkalkning tetter de store blodårene slik at tilførselen til vevet reduseres. Også de små blodårene kan bli skadet ved diabetes, og dette kalles mikroangiopati. Når veggene til de små blodårene blir tykkere, fører det til redusert blodtilførsel til vevet i foten. Iskemi blir verre av høyt blodsukker, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og røyking.

Manglende fotpuls viser at blodtilførselen til foten har stoppet opp. Andre symptom som tyder på iskemi er krampe i fotsålene under trening som forsvinner ved hvile eller smerte i føttene når de holdes høyt. Hvis du har nevropati er symptomene ikke alltid like tydelige. Derfor bør du kjenne med hånden etter pulsslag i foten og være oppmerksom på tegn som kalde føtter eller tynn og misfarget hud.

Diagnose og behandling

Dersom blodtilførselen til foten er for dårlig, må en konsultere en karkirurg og sette inn behandling så tidlig som mulig. Ved en slik konsultasjon kan du få råd om trening, om å slutte å røyke, om medisiner mot høyt blodsukker, høyt kolesterol eller høyt blodtrykk. Du kan også få medisin som reduserer risikoen for små blodpropper, for eksempel acetylsalisylsyre (trombyl).

For personer med alvorlig iskemi kan en ultralydundersøkelse oppdage trange passasjer i blodårene, hvilket senere kan bekreftes med angiografi (kar-røntgen). Da injiserer man kontrastvæske i blodårene slik at den trange passasjen blir synlig på røntgen. Det er mulig å reparere innsnevringene ved hjelp av kirurgi eller ballongkateter. En vellykket prosedyre vil forbedre blodsirkulasjonen, fjerne smertene og redusere risikoen for fremtidige komplikasjoner.

Hvordan skal jeg ta vare på føttene mine?
 

1. Undersøk føttene hver dag
   Se og kjenn på føttene. Dette er spesielt viktig om du har nedsatt følelse og kanskje ikke oppdager et lite sår. Be noen i familien eller en annen om hjelp om du ser dårlig. Vær oppmerksom på fargeforandringer, rødhet og hevelser. Vær oppmerksom på eventuelle hudskader, om hudtemperaturen endrer seg og på eventuell smerte eller ubehag.
2. Hard hud
   Forsøk aldri å behandle hard hud eller liktorner selv på grunn av risikoen for sårskader. Det er viktig at en fotpleier behandler hard hud eller liktorner før de blir for tykke. De gir et unormalt trykk på huden som kan gi skader og blemmer. Sett ALDRI på liktornplaster eller syrepreparat som kan skade huden og føre til sår. Nevropati og iskemi gjør at dine føtter er spesielt følsomme. 
3. Neglepleie
   Hvis du greier å klippe dine egne tånegler, skal du ikke la diabetesen stoppe deg Klipp neglene rett og fil bort skarpe kanter. Spør en fotpleier om råd hvis du mistenker misdannelse, deformering, infeksjon eller inngrodd negl.
4. Risiko for brannskader
   Sjekk temperaturen på badevannet før du stiger inn, unngå varmeflaske eller andre ting som kan skade huden og lage sår. Tenk på at føttene ikke kjenner varmen så godt. Til og med varm asfalt, sand eller fliser kan forårsake brannskader.
5. Hudpleie
   Vask føttene hver dag og tørk dem godt, særlig mellom tærne da fukt kan føre til sopp. Smør inn føttene med uparfymert hudkrem, men ikke mellom tærne.
6. På ferie
   Smør inn føttene med solkrem for å unngå brannskader. Beskytt fotsålene mot varm sand ved å bruke sandaler. Ta med førstehjelpsutstyr for å behandle små sår. Har du fått et lite sår, skal du vaske det med såpe og vann, deretter med sprit. Sett på plaster eller bandasje. Søk hjelp hos en fotpleier eller lege om såret ikke er grodd når du kommer hjem.

Tips:

Gå på jevnlige kontroller av føttene
Få behandling for liktorner og hard hud
Undersøk føttene daglig for å oppdage forandringer
Søk hjelp om du oppdager et problem
Bruk gode sko. Spør din lege om råd.
Ikke stol på følelsen i føttene om du vet at du har redusert følelse.
Gå aldri barføtt, men ta vare på føttene dine.

Kontakt fastlege eller diabetesspesialist om du oppdager symptomer.

Kilde: Studie gjort av Emma Howard, Community Diabetes Lead Pediatrist, Oxford Health, NHS Foundation Trust