Hvorfor har du en knapp på armen din?

Mange diabetikere har en såkalt knapp på armen, og mange vet ikke hva det er. Ofte får diabetikere spørsmålet; Hvorfor har du en knapp på armen din? Svaret er at knappen er en sensor som er et hjelpemiddel diabetikere kan bruke til å skanne glukosenivåene, slik at de kan holde styr på blodsukkeret.

Mange mennesker har utilstrekkelig kunnskap om diabetes, og vet ikke hva sykdommen betyr. Folkesykdommen som øker hvert år deles vanligvis inn i tre forskjellige sykdommer, diabetes type 1, type 2 og LADA. Det er en av våre store folkesykdommer, og forskerne våre ser fortsatt etter en kur.
Diabetes type 2 kan forebygges ved riktig kosthold og mosjon, og fedme er en av hovedårsakene til at sykdommen øker. I dag er det anslått at i Norge er det over 245 000 personer diagnostisert med diabetes. Av disse er det beregnet at 28 000 har type 1 diabetes og 216 000 type 2 diabetes. Mange er også uvitende om at de har sykdommen. Har du kontroll på blodsukkernivået ditt? Ta kontakt med helsestasjonen for å se hvilke blodsukkernivåer du har (normalt 3–6,1). Hvis du er i risikosonen for diabetes type 2, kan du fortsatt gjøre noe med det ved å endre kostholdet ditt og trene mer.

Hvit knapp på armen

Mange diabetikere lever med en hvit knapp på armen, som mange ikke vet hva er. Knappen er en såkalt sensor som de trykker på på armen, og er et hjelpemiddel der de skanner sensoren for å måle blodsukkeret. Dette er for å ikke måtte stikke for mye i fingrene når de må sjekke blodsukkeret ofte, for å holde øye med hvordan det ligger an. For mange er dette et godt verktøy, mens andre velger andre verktøy. Knappen kan også sitte på låret, men vanligvis settes den på armen. Sensoren måler og lagrer glukoseverdier for dag og natt, er utformet for å sitte på kroppen i 14 dager, og trenger ikke å bli kalibrert.

Ved diabetes type 1 oppretter kroppen en autoimmun prosess som får ditt eget immunforsvar til å bryte ned de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen, som da forhindres i å produsere insulin. Årsaken er fortsatt uklar.
Type 1-diabetes rammer omtrent 10–15% av alle personer med diabetes, og vanligvis personer under 40 år. Type 1-diabetes er til en viss grad arvelig. Type 1-diabetes starter vanligvis tidlig i livet, og kalles derfor også barndoms- eller ungdomsdiabetes. Sykdommen kan ikke helbredes, men når man har funnet en behandling som fungerer bra, kan man leve et godt liv med sykdommen.

Diabetes type 2

Type 2-diabetes påvirker oftere eldre, men i det siste har antallet unge som rammes økt kraftig – da spesielt overvektige personer som er fysisk inaktive. Type 2-diabetes er sterkt forbundet med alvorlig fedme og en viss arvelighet. Mange med type 2-diabetes har høyt blodtrykk og høyt kolesterolnivå, som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Hvis du er tynn, er det sannsynlig at kroppen din ikke produserer nok insulin til å konvertere karbohydratene du spiser til energi. Du trenger kanskje tabletter og/eller insulin for å hjelpe deg med prosessen. Hvis du er overvektig, er det mer sannsynlig at insulinresistens er årsaken. Dette betyr at signaler som får kroppen til å absorbere sukker ikke virker, noe som reduserer effekten av kroppens insulinproduksjon. Ved å redusere vekten og holde seg fysisk aktiv øker insulinfølsomheten, men det kan være behov for tabletter og/eller ekstra insulin gjennom injeksjoner.

Tekst: Ann Fogelberg

Les mer om type 1-diabetes
Les mer om type 2-diabetes
Les "Å leve med LADA"