En million kroner til norske forskere
Diabetes Wellness Norge delte nylig ut en million kroner i forskningsstøtte til norske forskere. Beløpet ble delt mellom fem ulike prosjekter som alle har potensiale til å gjøre livet bedre for utallige mennesker som lever med diabetes. Denne gangen var det to prosjekter fra Universitetet i Bergen, et fra Trondheim universitetssykehus, et fra Akershus universitetssykehus og et fra Oslo universitetssykehus som mottok støtte.
Diabetes Wellness støtter forskning som kan forme fremtidens diabetesbehandling
Forskning er avgjørende for å forstå hvorfor diabetes oppstår, hvordan sykdommen utvikler seg og hvilke behandlinger som kan gi bedre livskvalitet og helseutfall. Gjennom forskningsstøtte bidrar Diabetes Wellness til å gi forskningsmiljøer mulighet til å utforske nye ideer – fra grunnforskning på cellenivå til utvikling av mer målrettede behandlingsformer. Målet er å bidra til tidligere diagnostikk, mer presis behandling og på sikt forebygging og bedre sykdomskontroll for mennesker som lever med diabetes.
I 2026 mottok fem forskningsprosjekter støtte på 200 000 kroner hver. Prosjektene viser bredden i dagens diabetesforskning og spenner fra genetiske mekanismer og cellebiologi til kliniske studier og persontilpasset behandling.
Les mer: Se prosjektene som fikk støtte i 2025.
Fettvevets skjulte signaler kan avsløre risiko for type 2-diabetes
Mottaker: Akin Cayir
Arbeidssted: Akershus universitetssykehus
Støtte: 200 000 kroner
Prosjekt: Adipose tissue epitranscriptomic predictors of type 2 diabetes
Ikke alle personer med fedme utvikler type 2-diabetes – og i dag er det vanskelig å forutsi hvem som har størst risiko. Dette prosjektet undersøker om biologiske signaler i fettvev kan brukes til å identifisere personer som står i fare for å utvikle sykdommen.
Forskerne studerer epitranskriptomikk – kjemiske endringer på RNA som påvirker hvordan gener uttrykkes. Ved å analysere ulike RNA-signaturer i fettvev fra personer med og uten diabetes ønsker prosjektet å finne biologiske mønstre som kan brukes til å utvikle enklere tester og tidligere forebyggende tiltak. På sikt kan dette bidra til mer målrettet oppfølging av personer med høy risiko for type 2-diabetes.
Kan verapamil bevare kroppens egen insulinproduksjon ved LADA?
Mottaker: Dr Chandima Balasuriya
Arbeidssted: Trondheim universitetssykehus
Støtte: 200 000 kroner
Prosjekt: RCT on Verapamil effects on beta cell function and glucose homeostasis in LADA
LADA er en autoimmun diabetesform som ofte oppstår i voksen alder og kombinerer trekk fra både type 1- og type 2-diabetes. Personer med LADA mister gradvis evnen til å produsere insulin.
Prosjektet skal undersøke om legemiddelet verapamil kan bidra til å bevare funksjonen til de insulinproduserende betacellene og dermed stabilisere kroppens egen blodsukkerregulering. Studien gjennomføres som en randomisert kontrollert studie og bygger videre på tidligere forskning som har vist lovende resultater ved tidlig type 1-diabetes. Dersom behandlingen virker, kan den åpne for nye behandlingsstrategier ved LADA.
Delta-cellene – et nytt perspektiv på type 2-diabetes
Mottaker: Professor Simona Chera
Arbeidssted: Universitetet i Bergen
Støtte: 200 000 kroner
Prosjekt: Delta-cell contribution to type 2 diabetes
Mesteparten av diabetesforskningen har tradisjonelt vært rettet mot betacellene som produserer insulin. Dette prosjektet undersøker i stedet deltaceller – en mindre kjent celletype i bukspyttkjertelen.
Deltacellene produserer hormonet somatostatin og er med på å regulere samspillet mellom flere hormoner som påvirker blodsukkeret. Forskergruppen ønsker å forstå om endringer i disse cellene bidrar til utviklingen av type 2-diabetes. Ny kunnskap kan åpne for helt nye behandlingsmuligheter og gi en bredere forståelse av hvordan sykdommen oppstår.
Presisjonsmedisin kan gi mer individuell behandling av type 1-diabetes
Mottaker: Karianne Fjeld
Arbeidssted: Universitetet i Bergen
Støtte: 200 000 kroner
Prosjekt: Precision medicine approaches in type 1 diabetes
Type 1-diabetes behandles i dag i stor grad etter de samme prinsippene for alle pasienter. Dette prosjektet undersøker om sykdommen kan utvikle seg forskjellig fra person til person – og om behandling derfor i større grad bør tilpasses den enkelte.
Forskerne skal analysere genetiske og biologiske mekanismer som kan forklare variasjoner i sykdomsutvikling. Ambisjonen er å utvikle mer persontilpassede modeller for diagnostikk og behandling, slik at pasienter kan få oppfølging som er bedre tilpasset deres individuelle sykdomsbilde.
Cellebasert behandling skal påvirke immunforsvaret ved tidlig type 1-diabetes
Mottaker: Ms Khadija El Jellas
Arbeidssted: Oslo universitetssykehus
Støtte: 200 000 kroner
Prosjekt: Cell-based immunomodulation in early type 1 diabetes
Ved type 1-diabetes angriper immunforsvaret kroppens egne insulinproduserende celler. Dette prosjektet undersøker om det er mulig å påvirke immunreaksjonen tidlig i sykdomsforløpet ved hjelp av cellebasert behandling.
Målet er å beskytte de gjenværende betacellene og bevare kroppens egen insulinproduksjon lengre. Dersom denne tilnærmingen viser seg å være effektiv, kan den representere et viktig skifte – fra behandling av symptomer til å påvirke selve sykdomsmekanismen.
Mer presise og individuelle behandlingsformer
Prosjektene som mottar støtte i 2026 viser hvordan diabetesforskningen beveger seg i retning av mer presise, biologisk målrettede og individuelle behandlingsformer. Samtidig illustrerer de hvordan grunnforskning og klinisk forskning sammen kan bidra til å skape nye muligheter for mennesker som lever med diabetes.
Lignende artikler
